DYREVERN

Norsk lov stadfester dyrs egenverdi, men dette blir i liten grad fulgt opp i praksis. Alle familiedyr og ville dyr, dyr i landbruket, fiskerinæringen, underholdningsindustrien og forskningen, skal ha mulighet til glede og naturlig utemiljø som legger til rette for bevegelse, hvile og dagslys, samt utfoldelse av andre artstypiske og individuelle behov.

Dyr har egenverdi utover den nytten den har for oss mennesker, og har på samme måte som mennesker, evne til å føle smerte. Dette er det viktig å ta hensyn til i matvareproduksjonen. Det må stilles strenge etiske krav til dyrehold, og Miljøpartiet De Grønne ønsker at kravene som i dag settes til økologisk produsert kjøtt, fisk, melk og egg, skal gjelde for hele landbruket.

Miljøpartiet De Grønne Nordland vil

  • opprette et permanent Dyrepoliti. Vi vil flytte det offentlige ansvaret for dyrevernet fra Mattilsynet, til et eget dyretilsyn under Miljøverndepartementet.
  • forby oppdrett av pelsdyr, og forby all import av pels. Blir ikke et forbud mot oppdrett innført straks, vil vi at statsstøtten til pelsdyrnæringen skal avvikles umiddelbart.
  • ha økt kontroll og strengere regler mot ulovlig jakt på vilt, og spesielt rovdyr i fylket.
  • at kommunene sier nei til sirkus som gjør bruk av ville dyr.
  • sørge for bedre rydding og sikring av jernbanestrekninger, samt sikre overganger for både mennesker og dyr. Togførere må få lov til å ha våpen tilgjengelig, og få tilstrekkelig opplæring, slik at de raskt kan avlive påkjørte dyr.
  • oppfordre hunde- og katteeiere til ID-merking av dyrene sine, og stimulere til kastrering/sterilisering av katter som ferdes fritt utendørs.
  • etablere hjelpesentre for mishandlede og hjemløse dyr i de største kommunene. Dette ivaretas i stor grad av frivillige i dag, og det er mange uløste oppgaver i fylket. Vi mener det offentlige bør bidra med økonomisk støtte til dette arbeidet, i mye større grad enn nå.
  • ha strengere regler for artskartlegging i forbindelse med større utbygginger.
  • at all kjøttproduksjon skjer etter tydelige krav til minimum inne- og uteareal for dyrene, og at det settes en høyere minimum levetid før tillatt slakt.
  • at burdrift av høns avvikles og at forholdene innen løsdrift reguleres etter strengere krav til dyrevelferd.
  • endre slakteristrukturen slik at dyretransporter blir kortere, og høyst fire timer lange. Bruk av mobile slakterier og gårdsslakterier er en del av løsningen.
  • sette som mål å redusere kjøttforbruket og fremme vegetariske alternativer i offentlige innkjøp, og offentlige institusjoner.
  • at produksjonsstøtte og lånebetingelser til landbruket i større grad skal stimulere til investeringer i god dyrevelferd.