Stadig eksempler på feilinvesteringer og mangel på kostnadskontroll i Forsvaret, tyder på at det ikke nødvendigvis er mengden tildelte midler som er problemet, men at vi har betydelige politisk og fagmilitære utfordringer i organiseringen av det norske Forsvaret.

Det trengs igjen mer penger til det norske Forsvaret, denne gangen til hæren, ifølge en «lekkasje» av en gradert rapport tiltenkt forsvarssjefen. Penger framstår som eneste løsning på et forsvar uten evne til å hevde nasjonens suverenitet på en tilfredsstillende måte. Det er knapt to år siden forsvarssjefen kom med et ultimatum: Mer penger, eller et i praksis nedlagt forsvar. Han fikk milliarder, men åpenbart ikke nok. Nå er det på’n igjen.

Dagens pengebruk i Forsvaret er satt under lupen gjentatte ganger, og overskridelser framstår nå mer som regelen enn unntaket. Nylig var Norges kjøp av fregatter i kontrollkomiteen på Stortinget sitt søkelys. Vi ser nå enorme overskridelser i flyttingen av hovedflystasjon for jagerfly fra Bodø til Ørlandet. Kjøpet av 52 stk. F35 jagerfly som vil i sin levetid koste Norge svimlende 260 tusen millioner kroner. Kjøp av traktorer som ikke vil kunne trekke de nye flyene ut av hangarene. NH90 helikopteret som ikke kunne lande på det fartøyet det var tiltenkt. Det konstante «behovet» for fordyrende skreddersøm og spesialtilpassing i innkjøp av forsvarsmateriell. Sist og under avdekking, flytting av P3-Orion fra Andøya til Evenes.

Forsvarets faglige ledelse er siden 2003 lagt inn under Forsvarsdepartementets kontroll. Resultatet er en enormt topptung forsvarsorganisasjon, uklare ansvarsforhold og et forsvar som i stor grad er skrudd sammen for internasjonale operasjoner, framfor nasjonal suverenitetshevdelse. Forsvarsledelsen leker gang på gang «bordet fanger» med politikerne ved å underestimere kostnader, uten at det får konsekvenser for forsvarsledelse eller ansvarlige politikere.

Til tross for alle innkjøpsfadesene sitter alle trygt og peker på hverandre. Politikerne på tidligere politikere og på forsvarsledelsen, forsvarsledelsen på politikerne og gamle oberster og generaler peker på pengesekken. Det er ikke rart Norges forsvar har problemer. Det største problemet i dag er ikke mangel på utstyr eller midler. Det største problemet er ansvar, ledelse og økonomikontroll.

Norge står foran nye utfordringer i en ny hverdag, spesielt i nord. Forsvaret av Norge må i mye større grad handle om å beskytte nordområdene. En stor andel av Norges eksportverdi kommer fra Nordland – og andelen øker for hvert år. Nasjonen investerer i havbruk, sjømatnæring og olje og gass lengre og lenger nord. Både nåværende og foregående regjering hadde nordområdene som satsingsområde, samtidig ser vi at forsvaret av Nord-Norge bygges ned. Isen i nord er i ferd med å smelte, Nordøstpassasjen bli om noen år isfri, med den enorme økningen av transport det vil gi og med den risikoen det medfører. Evnen til suverenitetshevdelse er redusert og vil bli redusert ytterligere som følge av Langtidsplanen for forsvaret.

Dette mener Miljøpartiet De Grønne i Nordland ikke henger på greip. Aktiviteten og eksportverdien i nord øker mens forsvarsevnen og evnen til kontroll av ressursene og riktig forvaltning av ressursene forringes.

Denne nedbyggingen ser vi også når det gjelder basestrukturer. Salget av Olavsvern, som nå leies ut til russiske interesser. Nedleggelsen av kystradarkjeden og kystfortene. Nedleggelse av Kystheimevernet, utfasing av korvettene. For bare å nevne noe. Forsvaret får dessuten sammen med Politiet stryk av Riksrevisjonen for ikke kunne sikre kritiske objekter i en krise.

Norge har satset enorme ressurser på innkjøp av nye jagerfly. Både forsvarsmessig og forsvarsøkonomisk. Det får åpenbart konsekvenser for andre deler av forsvaret. Vi satser alt på F35 jagerflyene og den avskrekkende effekt det måtte ha. Summen vi skal bruke på dette amerikanske flyet, i forhold til alle andre anskaffelser og ressurser, er altfor stor.

Det er klart at Forsvaret skal ha utstyr til å gjøre jobben. Men det er på tide å stille spørsmålet om hvilken jobb og med hvilket utstyr? Miljøpartiet De Grønne mener at det er for lettvint stadig vekk å be om mer penger, når man ikke har tilstrekkelig kontroll over de pengene man disponerer. Sett i sammenheng med befolkning, så bruker faktisk Norge betydelig mer penger på forsvaret per innbygger enn det f.eks. Storbritannia gjør. De Grønne ønsker et forsvar tilpasset utfordringene i nord, som har god økonomikontroll og med en sterk faglig ledelse.

På Stortinget vil Miljøpartiets førstekandidat jobbe for å:

• Redusere antall toppledere i Forsvaret.
• Starte en prosess for å endre dagens organisering av Forsvarets ledelse med å tydeligere skille politikk og fag. Målet er å ansvarliggjøre politikere og forsvarsledelse. Vi ønsker at det som i dag kan se ut som spill og rolleblanding skal opphøre.
• Sette i gang en lavbudsjettutredning for Forsvaret. Utredning skal belyse kostnadene ved et helt annet type forsvar av Norge, bygget på Nordisk samarbeid, nøkternhet i forhold til utstyr og våpensystemer og større satsing på mennesker i Forsvaret.
• Redusere antallet F35, og bruke pengene på folk og velfungerende utstyr til disse.
• Kjøpe kjent, utprøvd og moderne materiell. Unngå skreddersøm og kostnadsdrivende tilpasninger.
• Sist men ikke minst: stille personer, politikere og Forsvaret til ansvar for overskridelser i anskaffelser, og disposisjoner som fører til uopplyste merkostnader.

Om du vil ha en nordlending på Stortinget som er i stand til å se galskapen i Forsvarets pengebruk og disponeringer bør du stemme på Miljøpartiet De Grønne til høsten.

Av: Toine C. Sannes, førstekandidat Miljøpartiet De Grønne i Nordland og Robert Svendsen, kommunestyrerepresentant Miljøpartiet De Grønne Andøy