EU-kommisjonen opplyste tirsdag at forbudet ligger an til å bli vedtatt i september. Overgangen til nye løsninger vil kunne bli en kostbar affære for idrettslag som allerede strever med økonomien, skriver Nordland fylkesting i en uttalelse vedtatt før sommeren.

Håkon Møller i Miljøpartiet De Grønne tok initiativ til uttalelsen. Han mener det er avgjørende at nasjonale myndigheter bistår idretten i omstillingen.

– Jeg er veldig glad for at fylkestinget støtter intensjonen bak de nye reglene, og anerkjenner behovet for å bremse spredningen av mikroplast. Samtidig må klubbene få hjelp og økonomisk støtte til sitt arbeid med å få plass gode alternativer. Her må Staten på banen, bokstavelig talt, sier han.

 

Får støtte fra idrettskretsen

Reinert Aarseth, styreleder i Nordland idrettskrets, er glad for uttalelsen fra et enstemmig fylkesting.

– Nordland idrettskrets støtter denne uttalelsen. For klubber i Nordland, som eier kunstgressbaner, er det særdeles viktig å få på plass miljøvennlige alternativ som kan tas i bruk når baner skal rehabiliteres og nye skal etableres.

Dette arbeidet krever økonomisk støtte, understreker styrelederen.

– Idretten i Nordland ønsker å bidra til et bedre miljø, men under den forutsetning at det ikke tar knekken på idrettslagenes økonomi, sier Aarseth.

 

Her er uttalelsen i sin helhet:

 

Et krafttak for bærekraftig idrettsglede

NTNUs har estimert at norske kunstgressbaner hvert år gir fra seg 1200 tonn mikroplast, noe som tilsvarer 600 kg per bane. Dette gjør kunstgressbaner til nest største kilde til spredning av mikroplast i Norge.

For å få bukt med spredningen av mikroplast har EU-komiteen for kjemikalieforordningen Reach innstilt på et forbud mot salg av gummigranulat, med en overgangsperiode på åtte år. Forslaget går nå videre til EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet, som har tre måneder på seg til å komme med innvendinger til forslaget.

I Nordland har tilgang til kunstgress blitt en viktig faktor for å styrke bredde- og toppidretten i hele fylket, også vinterstid. Mange av kunstgressbanene er eid av idrettslagene selv. Dette er særlig tilfelle i mindre kommuner i distriktene.

Nordland fylkesting stiller seg bak målet om rask utskifting av plastholdig gummigranulat, da spredningen av mikroplast er en av vår tids store miljøutfordringer. Samtidig trengs det mer forskning, innovasjon, kunnskap og erfaringsutveksling for å komme frem til fullgode alternativer.

Mange steder i Norge testes det mer miljøvennlig innfyll, som kork​, kokos​, sukkerrør, olivenstein​, bjørk, amerikansk furu​ og sand. Erfaringene varierer. Noen ganger har de klimatiske forholdene bydd på utfordringer. En annen utfordring er at løsningene forutsetter en ny og mer helhetlig tilnærming til hele systemet, og til kombinasjonen av pad, innfyll og kunstgress.

Uten at gode erstatninger kommer på plass, vil et forbud mot salg av plastholdig innfyll få store negative konsekvenser for folkehelsa og barn og unges fritidstilbud. Overgangen til nye løsninger vil kunne bli en kostbar affære for idrettslag som allerede strever med økonomien etter noen utfordrende år med pandemi.

Nordland fylkesting mener statlige myndigheter må ta et vesentlig ansvar for å fremme gode erstatninger til plastholdig gummigranulat. Videre bør Staten bidra til å sette kommuner og klubber i stand til å ta kostnaden for rehabilitering av baner og avhending av granulat. Målet må være at frivilligheten, kommuner, fylkeskommuner og staten i fellesskap – i god norsk dugnadsånd – kan legge til rette for ekte, bærekraftig idrettsglede over hele landet.