Mens valgkampen pågår, tømmer oppdrettsnæringen tonnevis av giftstoffer i havet, skriver tidligere rekefisker og stortingskandidat Toine C. Sannes. Vi gjengir her leserbrev fra Toine C. Sannes, som i august ble publisert i blant annet Fiskeribladet.

Bevaring av havet, og forurensing av «Havrommet» ble toppsaker tidligere i år. Politikere fra alle parti sto frem med et rørende engasjement for havet. En hval med magen full av plast, og rekedød etter forurensing av gift, fikk opp temperaturen både i media og blant folk flest. Men det var et kortvarig engasjement, for i valgkampen har det så langt vært helt stille fra de store partiene inkludert SP.

Mens valgkampen pågår, tømmes tonnevis av giftstoffer i havet. Bruken av det giftige stoffet hydrogenperoksid, som brukes i bekjempelse av lakselus, doblet seg på et år i Nord-Norge. Og i 2016 ble det sluppet ut ufattelige 20 000 tonn av dette giftstoffet, bare her i nord. Havforskningsinstituttet er bekymret, og sier vi ikke vet nok om effekten på livet i havet. Forskning gjennomført av IRIS viser høy dø

delighet for reker, selv når de eksponeres for lave doser kininhemmere, et av giftstoffene som brukes mot lakselus. Det samme gjelder for hummer, krabber, raudåte og andre marine krepsdyr. Det er altså stor sannsynlighet for at et stoff som tar knekken på én art, tar knekken på lignende arter. Hvitvin, loff, majones og sitron mister noe av sjarmen når reka uteblir på tallerkenen.

Bransjens lobbyorganisasjon Sjømat Norge er ikke bekymret for reka. De vet som vanlig best, og deres bekymring for næringa retter seg i hovedsak mot lavere utbytte for eierne. De oppdretterne som tar ut gigantiske utbytter, og samtidig nekter å ta del i utviklingen for lukkede anlegg kan stille seg i skammekroken. Der kan de stå til Miljøpartiet De Grønne har fått gjennomslag for sitt krav om at oppdrett skal inn i lukkede anlegg.

Mattilsynet har nylig strammet inn regelverket, slik at oppdretterne ikke får tømme giften nærmere enn 500 meter fra rekefelt. Det er så hjelpeløst at det grenser til det komiske. All annen industri og landbruk er underlagt strenge utslippskrav. De Grønne mener det burde være en selvfølge at det samme skal gjelde for oppdrettsindustrien. Kan dere se for dere levenet det ville blitt, om en bonde eller et skipsverft tømte tonnevis med gift på marka eller i fjæresteinene? Eller at det jevnlig ble tømt store mengder gift 500 meter utenfor badebryggene på Tjuvholmen?

Næringa har både ressursene og teknologien til å møte et slikt krav, det vi mangler er nok nordnorske politikere som har guts til å sette tydelige krav.

Oppdrettsindustrien kan ikke lengre få disponere fellesskapets ressurs, havet – som sitt private avfallsdeponi. Om man skal ha vekst innen oppdrettsindustrien må denne være kunnskapsbasert, også på miljøets vegne, og basert på den beste teknologien som er tilgjengelig. Det betyr at lakseoppdrett snarest må inn i lukkede anlegg på sjø og land. Jeg får stadig spørsmål om hva som er mine hjertesaker. Dette er en av mine hjertesaker som jeg som nordlending skal kjempe knallhardt for på Stortinget.

Toine C. Sannes
MDG Nordlands førstekandidat til stortingsvalget