VOL publiserte for noen dager siden et innlegg fra Kai Henriksen, Nordland Høyre. Her følger vårt svar på Henriksens misforståtte vurdering av hvordan våre naturressurser må tas vare på.

Henriksen spurte i sitt avisinnlegg; ”– Er man villig til å skrote milliardinvesteringer i LoVeSe?” Det er et ledende spørsmål som forteller oss at Høyre mangler basiskunnskap på flere områder. Ja, Miljøpartiet De Grønne er villige til å føre en ansvarlig politikk, som blant annet innebærer å avstå fra kortsiktig gevinst, for å bevare jord, hav og naturressurser for våre etterkommere. Bærekraft og fornybarhet i praksis. Vi vil ta vare på framtida.

Det er sikkert morsomt å gamble. Men de fleste av oss tar ikke av den grunn med alt vi har, reiser til Las Vegas og satser alt på spill. Noen gjør det. Det gir kun kortsiktig glede og underholdning å bruke sterke narkotiske stoffer, og det er ikke lurt å bruke f.eks. LSD. Den korte gleden setter livet til brukeren i fare. Men noen gjør også dette.

Det har imidlertid ingenting å gjøre med velferdsutvikling å la usunn og direkte skadelig adferd være lovlig.

På samme måte ville det ikke være lurt å starte oljeutvinning i de områdene som er blant de viktigste og mest produktive for høsting av evigvarende og fornybare matressurser. Det ville skapt kortsiktig gevinst, men på bekostning av det som i hundrevis av år har gitt oss mat og bygd landet.

Norge er et av mange land som har inngått en forpliktende avtale om å redusere karbonavtrykket, for å stoppe forurensingen og temperaturøkingen før det er for seint. De nevnte forholdene er Høyres gruppeleder villig til å gamble med. Et av de største politiske partiene i Norge er altså villige til å skape kortsiktig glede – ”velstand, velferd og framgang” – på bekostning av framtidige generasjoner.

Ifølge Henriksen skal man ”drive ut viktige verdier” (altså pumpe opp olje og gass) på en bærekraftig måte. Men det som beskrives, petroleumsutvinning i sårbare områder, kan aldri være bærekraftig. Lemfeldig omgang med begreper som bærekraft har vært observert i denne debatten de siste årene. Det kan virke som om man har funnet et populært begrep og bare slenger det ut når det måtte synes å passe. Miljøpartiet De Grønne mener at et begrep som bærekraft har absolutt ingenting med petroleumsutvinning midt i matfatet å gjøre!

Det virker som at det Henriksen ønsker å oppnå med sin argumentasjon er å skape en positiv holdning til oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men olje i matfatet medfører det motsatte av det han ønsker, med hensyn til vekst og utvikling. De enorme beløpene Norge bruker på å støtte ei næring som skal avvikles i løpet av et par tiår, hindrer framtidsretta og bærekraftig næringsutvikling. Henriksen støtter en strategi som stopper reell næringsutvikling. Vi har mulighet til å utvikle nye næringer, men denne utviklinga blir hindra av mangelen på evne til å legge føringer i statsbudsjettet.

I sitt innlegg har Henriksen rett på ett punkt: ”da er ikke svaret å verne Norges desidert største næring.” Nettopp! Oljenæringa skal ikke vernes, den vil uansett dø en langsom død helt av seg selv, etter hvert som markedene etterspør fornybar kraft og denne blir mer og mer konkurransedyktig på markedet. Fremtredende oljeanalytikere slår fast at å planlegge for oljeutvinning om 30-40 år, kan være økonomisk risikosport.

Henriksen tror på Nordland. Det gjør også vi i De Grønne. Men vi håper at Nordlands befolkning er våken og velger ei framtid som gir både oss og våre etterkommere ei god jord å leve på, og fortsatt evigvarende naturressurser langs kysten.

Bent Bakkan
gruppeleder MDG Nordland