Det sier Mette Haustreis, rektor ved Vefsn Folkehøgskole. Som medlem av Folkehøgskolerådet protesterer hun kraftig på regjeringens forslag om å sette ned stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 % til 15 %, noe som betyr at elevene vil sitte igjen med langt mer studiegjeld i fremtiden.

– I en tid der 100 000 unge står utenfor skole og arbeidsliv, én av fire faller fra i videregående og om lag 20 000 avbryter høyere utdanning etter bare ett år, er det uforståelig at regjeringen vil redusere studiestøtten til elever i folkehøgskolene, sier Haustreis.

Hun peker på at regjeringen har varslet at de vil sette ned et utvalg som skal se på framtidens ordninger for studielån og stipend.

– Da er det rett og slett merkelig at de foreslår endringer i ordninger som de selv har bedt et utvalg om å vurdere, sier hun.

– Folkehøgskolene er viktige for Vefsn

– Det er tre Folkehøyskoler i Nordland Fylke, og to av disse ligger i Vefsn kommune. For oss i Vefsn MDG er det svært viktig å løfte denne saken frem politisk til våre folk på Fylket og på Stortinget, sier lokallagsleder Tom-Viggo Risholm, og forklarer årsaken til at de grep fatt i saken da henvendelsen fra skolen kom.

– Folkehøgskolene i Vefsn er viktige for lokalsamfunnet i Vefsn, gir viktige arbeidsplasser og er med på å plassere Vefsn på kartet med ungdommer fra hele Norge – ja, fra hele verden.

Også Håkon Møller, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne på fylkestinget, reagerer på kuttet. På fylkestingssamlingen i Sandnessjøen denne uken inviterer han fylkestinget til å kreve stipendet videreført som i dag.

– Folkehøgskolene er en viktig formidler av temaer som demokrati og bærekraft. De er også en del av løsningen på problemet med frafall og ungt utenforskap. Vi må bort fra tanken om at de unge må raskest mulig inn i høyere utdanning, eller raskest mulig ut med fullførte studier, sier Møller.

Møller frykter at folkehøgskolene skal rammes dobbelt fra høsten 2028.

– Da forsvinner også tilleggspoengene som elevene til nå har opptjent gjennom fullført folkehøgskole. Det er all grunn til å tro at denne kombinasjonen vil redusere søkertallene, advarer Møller.

Tar saken til Stortinget

Ifølge Mette Haustreis har fire folkehøgskoler blitt lagt ned på grunn av manglende finansiering og lavere søkertall.

– Også Vefsn Folkehøgskole opplever færre søkere enn tidligere. I stedet for arbeidsro får vi det som oppleves som en skikkelig ørefik, sier hun.

Risholm og Møller er klar på at de vil løfte saken til budsjettarbeidet på Stortinget.

– Miljøpartiet De Grønne har programfestet at folkehøgskolene skal ha gode rammer for arbeidet sitt. Dette er en sak vi vil jobbe for at De Grønne skal løfte inn i budsjettforhandlingene i høst, lover de.