Valgkampen er på sitt mest intense, og da kommer partienes sanne ansikt frem. SV retter i et innlegg skarp kritikk mot Rødt og MDG sitt krav om en kunnskapsbasert utvikling for næringa. Oddmund Enoksen i Sortland SV, nærmest latterliggjør De Grønne sin oppdrettspolitikk, og med noe som skal høres ut som fagkunnskap uttaler han at det verken er teknologisk eller økonomisk grunnlag for lukkede anlegg. Han stopper ikke der, men mener også å vite bedre enn Havforskningsinstituttet hvilke virkninger hydrogenperoksid har på livet i havet.

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er ikke den totalt manglende kunnskapen om den teknologiske utviklinga i oppdrettsnæringa, og hvilke konsekvenser denne næringa har for det marine miljøet. Men at SV taler med to tunger i oppdrettspolitikken. SV liker å kalle seg partiet for kysten, og fronter både stortingskandidat Torgeir Krag Fylkesnes og Mona Fagerås som «kystens mann og kvinne». I neste omgang har altså SV ingen betenkeligheter med at bruken av hydrogenperoksid, som kan forårsake rekedød, har doblet seg det siste året i nord. Og de har begrenset tro på lukkede anlegg, som løsning på næringas mange utfordringer. Det er skuffende av SV, og bør være en vekker for velgerne like før valget.

Dette utspillet er så tilpasset oppdrettsindustrien, at man kan spørre seg om SV er kjøpt og betalt av næringa? Oppdrettsindustrien er en viktig næring for Nordland, og den er for viktig til å utvikle seg i feil retning når det gjelder bærekraft og miljø. Da får den heller ikke den veksten som næringa selv ønsker. Næringa trenger talsmenn og advokater, men ikke av den typen som ukritisk lar seg kjøpe av næringsinteressene.