– Helt fantastisk. Suksessen til REKO-ringen i Bodø sier litt om interessen for lokalmat i vår tid, sier Håkon Møller, partiets førstekandidat til fylkestinget.

REKO står for «rettferdig konsum», og er en distribusjonsmodell for lokalprodusert mat som lar produsent og forbruker handle seg i mellom uten fordyrende mellomledd. Ringen i Bodø er den 57. i landet og den andre i Nordland.

– REKO-ringene er landbrukets eget initiativ, men det er mange ting kommuner og fylkeskommune kan gjøre for å støtte opp om dette. REKO-ringen er en relativt ny salgsmetode, og nye metoder trenger offentlig støtte i større grad enn de etablerte, sier Møller. 

Foto: Lars M. Georgsen

– Det offentlige må legge til rette

– For de fleste leverandørene er det ikke produksjonen som byr på utfordringer, men logistikken rundt det å selge varene selv. Noen gårdbrukere må for første gang sette seg inn i praktiske ting som markedsføring, betalingsløsninger og varetransport når de begynner med direktesalg. Nyetablerte i landbruket kan støte på utfordringer som andre gründere ikke er borti. Her kan det offentlige, for eksempel fylkeskommunen, bidra med kurs og skolering.

Til nå har utleveringen av mat skjedd på parkeringsplassen til Plantasjen på Mørkved, noe initiativtakerne til REKO-ringen er godt fornøyd med.

– I noen tilfeller kan det likevel være krevende å være prisgitt en grunneier som driver næring i et beslekta segment. Da kan kommunene se på muligheten for å låne ut kommunal grunn, sier Møller, som også er bystyrepolitiker i Bodø.

Foto: Lars M. Georgsen

Bygge tillit mellom bonde og forbruker

Harald Moskvil er landbrukspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne, og driver selv gårdsbruk i Vestfold. Han er opptatt av at initiativ som REKO-ringene og Bondens Marked legger opp til tettere kontakt med produsent og kunde.

– Når bonden og forbrukeren møtes ansikt til ansikt, er det med på å bygge tillit til norsk landbruk. Det fremmer interesse, engasjement og vilje til å tilegne seg ny kunnskap. Forbrukeren blir bedre i stand til å bedømme produktet, noe som gjør det lettere å verdsette maten og arbeidet som ligger bak.

Moskvil mener det er i det offentliges interesse at nye generasjoner får innsikt i hvordan maten produseres.

– Før i tida ble omtrent hver eneste grønne flekk brukt til matauk på en eller annen måte. Dagens 30-åringer har stort sett lite erfaring med landbruk. Men interessen for mat og matens opprinnelse er økende, og gir spennende muligheter i ei tid da klimaendringer og befolkningsøkning gir utfordringer for matsikkerheten og forsyningsevnen til landbruket.

Moskvil er selv fylkestingspolitiker, og har et tips til fylkespolitikerne i Nordland.

– Siden jordbruksressursene i Norge er spredt, må regjeringens sentralisering av landbruket snus. Det vil bety store investeringer i form av både tid og penger. Da trengs det gode støtteordninger for dem som ønsker å drive i liten skala. På fylkestinget i Vestfold foreslår vi nå å opprette et eget lokalmatfond. Det bør definitivt kunne være noe for Nordland også, avslutter Moskvil.